internasjonal leir og nasjonal roverleir
soundtrack: living to love you - sarah connor
Nå har jeg kommet fra enda en leir, og det er like forbanna trist som alltid.. jeg er redd for at dette bloginnlegget kommer til å være svært sentimentalt, og at jeg i tillegg kommer til å glemme masse viktig men skrive masse uviktig, og bare se på det her: jeg har begynt å surreskrive allerede!
uka før leir hadde jeg litt følelsen av at jeg bodde hos Tommas, først for å planlegge, så for å pakke og så for å ordne musikk.. Nå husker jeg hvertfall veien dit! Da vi kom fram til torsdagen som skulle være pakkedag, viste det seg at vi ikke hadde nøkkel til Gravli, så vi måtte bryte oss inn. Under dette prosjektet knakk Tommas pappas skrujern tvert av, haha! Men vi fikk lesset patruljekasse og stæsj inn i corsaen til Mariann, og resten i Pedro og fraktet det ned til Tommas. Så var det bare å få pakka mine egne ting, og komme over den plutselige frykten som alltid kommer når jeg skal noe jeg har gleda meg helt vilt til i evigheter.
Lørdag 22. juli ble jeg hentet av en Mariann og en FULLSTAPPA bil, der vi akkurat klarte å lure inn mine to bagger, en seng og en stol:P Kan si det sånn at jeg ikke hadde verdens beste plass å sitte på! Vi kjørte opp til Tommas for å møte han og Glenn (sjåføren vår), plukket opp Matsi, dro innom Gravli etter en spade og var på vei! Kjøreturen gikk veldig bra, Mariann og jeg sang fine sanger, fotballsanger, karpe diem, wig wam og sommersanger om hverandre:P Mellom Fetsund og Bjørkelangen stoppet vi på en bensinstasjon der Tommas prøvde å drepe Glenn med en elggrill:P Vi kom vel fram til ingelsrud i ettida, og da strevde vi først litt med å finne ut hvor vi skulle være. Da traff jeg igjen Jeanette og Tobias! Etterpå stakk Mariann og jeg for å parkere bilen, men det var så langt vekk at vi snyltet på korttidsparkering i steden:P Vi fikk satt opp teltet, partyteltet og kjøkkenet. Så fant vi en danske som hadde kommet alene uten telt, tok han med ned for å bade, og det endte med at han fikk lov å sove i teltet vårt. Mens vi spilte volleyball, altså før vi fikk ordentlig orden på noe som helst, begynte stormen. Det er det værste værgreiene jeg har vært borti noengang! Det blåste så mye at det regnet vannrett og taket på roverkroa bare forsvant, skiltet vårt knakk og det tordnet og lynte no helt sinnsykt. Lynet slo ned i dohuset der to forskremte tyskere satt, så de ble sent til sykehus med sjokkskader. En stund haglet det golfballer eller noe lignende, og alle ble evakuert inn på låven. Der var Siri og Jørgen også! Vi fikk gratis godteri, også ble leirbålet flyttet inn og etter det delte de ut tomatsuppe. Vi tuslet tilbake til teltet, der det meste faktisk var tørt, også hadde vi leirens første leirbål sammen med litt folk før vi la oss.
Søndag våknet jeg fordi jeg var ALT FOR VARM!!! Blei til at Mariann og jeg gikk for å bade, og så begynte vi å bygge leiren vår opp igjen etterhvert som resten av folket våknet. Jeg kan igrunn ikke huske så mye hva vi gjorde de forskjellige dagene bortsett fra å bade, slappe av, sole oss, være i sverige og bli kjent med folk. Derfor gidder jeg ikke fortsette sånn veldig dag for dag greier, for det blir bare dårlig uansett...
hver morra var det noe som gjorde at jeg ikke fikk sove lenge.. som oftest varmen, men den ene dagen prøvde fire fluer iherdig og komme seg inn i øret mitt og siste morgenen var det pisskaldt.. endte med et gjennomsnitt på fire timer søvn hver natt eller noe, og mye morrabading!
det var sinnsykt deilig å se igjen folka jeg kjente fra før! Dessuten ble jeg selvfølgelig bedre kjent med de nå, særlig Tord og Andreas som jeg nesten ikke hadde pratet med! I tillegg var det så mange andre ålreite folk der, sånn som Arne (takk, igjen og igjen, for at du er så snill:)) og de andre fra egersund, de som jobba på the fifth element, rulle-vegard, de skotske jentene (Ellie, i know how you feel! and thank you<3), daniel og antagelig mange fler som jeg ikke mener å glemme..
Nils (kammeraten til Tommas) kom forresten tidlig i uka for å være på besøk hos oss. Det var veldig koslig å ha han der, og vi blei en bra gjeng! Nils elska babyolja mi hehe:) Tommas er som han alltid er, morsom og full av bra historier. Matsi følte jeg igrunn at jeg blei mye bedre kjent med på denne leiren! "nå må dere tenke på at det er andre her som faktisk sover da!" haha:D Mariann er jeg like glad i som jeg alltid er! og vi hadde dype samtaler oppe under trærne ved hovedhuset, det var kjekt. Dansken ble etterhvert et litt uvelkomment tilskudd i teltet, ettersom han bare rota og ikke var der hvis han ikke skulle utnytte oss...
jeg moste tåen min inn i en stein... det gjorde vondt, og så var jeg i førstehjelpsteltet og fikk den tapet, men tapen gnagde så jeg måtte ha gnagsårplaster også. Arne tråkket på en teltplugg og fikk et kutt der man så masse sener og shit, så han ble også plastret. Vi fikk vite på avslutningsleirbålet at halvparten av leiren hadde vært i førstehjelpen med føttene sine, det er hva man kaller idiotisk valg av fottøy! Og han her ene Lars skadet også foten sin, mens Vegard bare skar seg i fingern. Jeanette fikk et magisk kutt på armen sin også forresten.
vi kjørte en del ganger til sverige, og nederlenderne lurte på hvorfor alle nordmenn hele tiden drakk capri-sonne:) Dessuten var Mariann, Bjørn Eivind, Sølve og jeg av gårde og "lånte" en handlevogn til "pimp my handlevogn" og dagen etter var vi innom igjen der Bjørn Eivind fant en rosa parykk!! haha:D Selve pimpinga av handlevogna vår var gjort da vi kom hjem, og den så ut som et takras! det var mange andre fine, og folka til Vegard løp tre sekunder fortere enn våre og vant!
På torsdag ble jeg hentet av Annette som jeg møtte i Alvdal. Det var superkoselig å prate med henne igjen! Fikk låne dusjen (å, himmel!) ble servert bringebær med is og var med for å hilse på hestene. Etterhvert pratet hun mer og mer mot i meg, og da jeg kom tilbake til leir spratt jeg gledestrålende rundt og sang "frå det høgsta berj til det djupaste, av dalar ska jag gå, gjennom tid och rum, ja alla mina dagar ska du få"
De skotske jentene var også veldig flinke til å prate med meg:) de var så søte alle sammen!!! Det tror jeg Daniel syns også, hihi:) Arne skal likavell ha mest kredd for akkurat det greiene der...
Siste dagen begynte uværet på nytt, med helvettes mye lyn og torden og regn, men heldigvis ikke like mye vind! Leirbålet ble inne på låven igjen, bare at nå var det litt mer planlagt. Folka som opptrådde sang faktisk hard to be a rock'n roller, i en elendig versjon.. etterpå var det litt mer for roverne, og så var det kro nede på låven. Både vi og egersund hadde våre siste leirbål og kvelden ble etterhvert utrolig fin. jeg var ekstremt sentimental hele tida, og det hjalp seg ikke da jeg skulle si hade til alle før jeg reiste:( Daniel og dansken hadde dratt på natta, og de fleste andre dro fra meg (det er hvertfall bedre enn at jeg drar fra de..) så den eneste som var igjen da jeg reiste var Jørgen.
Jeg har hatt en så sinnsykt bra leir, enda en gang, og jeg kommer aldri til å glemme det! jeg håper jeg kan holde kontakten med folka og bli enda bedre kjent med de! Leirbåla har vært fylt opp med venner, alsang, prat og musikk. Dagene besto av mye av det samme, og selv om den eneste aktiviteten vi var på var pimp my handlevogn så har vi gjort utrolig mye kult! jeg kan ikke skrive ned alle ting her, for det blir for mye og dessuten funker ikke hjernen min bra nok til at jeg kan stokke rundt på ting.
men jeg er glad i alle menneskene, og jeg savner dere.. jeg håper dere kan være med på å gjøre fremtidige leirer også superbra!<3
"sommerjobb" hos Peer
Dro avgårde tidlig om morgenen 1. juli, sammen med mamma, pappa og pepita. Turen opp gikk helt greit, men på slutten var både mamma og pepita lei av å kjøre:) Da vi kom fram møtte vi en dame som sa at Peer hadde sagt det ikke kom noen den dagen, derfor hadde han dratt til sentrum mens hun og mannen hadde tenkt seg å bade i elva. Gjett om de fikk sjokk da vi kom kjørende og de satt der nesten uten klær:P haha:) Det viste seg at damen var Eva, og mannen hennes var amerikanske John. Da Peer kom tilbake hadde han med seg Hanne. Alle disse tre var kjempe koslige!:D Den første kvelden var jeg på ridetur med Peer og Eva, eller bajastur kanskje jeg skal kalle det:P Peer mistet hvertfall mobilen sin langt oppe på fjellet, noe som resulterte i at vi måtte på tur dagen etter for å lete etter den. Det var ganske festlig da vi hørte noe som vrinsket i lyngen!:D
På søndag kom Annette også, men fordi hesten hennes nettopp hadde blitt kastrert og nå var kjempehoven, dro hun nedover til dyrehospitalet en eller annen plass for å få sjekket det. Hun kom opp igjen på mandag kveld, og viste seg å være en utrolig skjønn jente! John reiste hjem på mandag tror jeg, fordi han måtte jobbe, mens de tre damene ble. Etterhvert som jeg ble kjent med de, ble de bare koseligere og koseligere:) Det var bra for meg, som hadde lurt på om det kom til å blir ensomt oppe i campen alene med folk jeg ikke kjente fra før. Vi var mye inne i sentrum, og ellers gikk dagene med til foring og vanning av hester, ridning, kryssordløsning, spørsmålskonkurranser, bading, soling og avslapping.
Bursdagen min ble litt merkelig, ikke helt bursdagsfølelse, men helt ok:) Annette tok meg med på kafe og kjøpte muffins og rundstykke til meg:D Denne dagen kom også John tilbake til campen, og guttungene til Peer dukket opp. Annette og jeg hadde kjøpt et badmintonsett som ble flittig brukt de neste dagene, av både oss og guttene. De var forresten ordentlig skjønne, selv om de maste mye og kranglet enda mer:P Dagen før jeg dro kjøpte Jonathan (minste, på sju) et donaldblad der det fulgte med et hodeskallekjede. Jeg sa at det var fint, og dagen etter hadde han kjøpt et nytt donaldblad, til meg:D søte gutten!
På søndagen red jeg på tur med en Cathrine som bodde rett borti veien. Det var også to femten år gamle jenter med, på en svær svart hest, altså red de sammen! Tøffinger, jeg hadde aldri vært med på det. Vi begynte med å ri oppover i skogen/fjellet, og galopperte, travet, skrittet og hadde det kjempe moro. Da Cathrine fant en sti hun ikke viste hvor gikk til, bestemte vi oss for å prøve den. Etter bare en liten stund var vi langt oppe i høyden, der det bare var fjellbjørk og lav! Da kunne vi se opp til den høyeste toppen i nærheten, og etter en liten diskusjon som besto i "skal vi prøve?" "går det?" "skal vi se om det går?" "ja!" forlot vi stien og satte kursen rett mot denne toppen. Først måtte vi over en elv, og opp en bakke som nesten var rett opp (helt sykt, det er ikke tull! jeg var sikker på at hesten min kom til å ende med rumpa først i bekken) og var så bratt at det ikke hadde vært sjangs til å RI opp der. Derfor leide vi, og fikk testet kondisen ganske grundig. På toppen av bakken var det litt kratt før vi kom over tregrensa og klatret på steinene helt opp til toppen. Der blåste det så mye at vi ikke hørte hva de andre sa med mindre vi sto helt ved siden av hverandre. Vi sto der litt, tok noen bilder, og gikk litt lenger ned for å la hestene slappe av. Da kom jeg på det geniale forslaget av "hvis vi går litt den veien, er sikkert bakken ned igjen slakere!" Jeg tok feil. Derfor vandret vi langs kanten av et stup tilbake til der vi kom opp, og snek oss ned igjen der også. Vi lot den største hesten gå først, og bare fordi han klarte seg var jeg sikker på at det kom til å gå, men kult var det ikke før etterpå:P På veien hjem galopperte vi av gårde, og så kom det en bekk... selve bekken var ikke så stor, men pepita tok sats og hoppet tre meter fra den! Uheldigvis var det gjørme der hun satset, så hun skle og snublet på andre siden. Jeg trillet av, ned mellom de to ponniene og rett ned i bakken. AU i hodet! Derfor holdt vi tempo rolig resten av veien hjem:) Den turen var helt vanvittig, og kommer aldri til å bli glemt!:D Selv om Pepita blei sliten og sårbeina, og jeg blei skadet var det verdt det, uten tvil! Og det tror jeg nesten ponnien syns også.
Turen hjem igjen til skien gikk utrolig fort, og det var deilig å komme hjem til dusj, do og egen seng! Men jeg er glad for at jeg ble kjent med de folka som var i alvdal, og jeg hadde det kjempe koslig der:)
Kommentarer fra alvdal:
Peer: jeg tenkte jeg skulle steke noen krutonger og ha oppi...
Annette: Men da vil ikke jeg ha den!
Peer: hæ?
Annette: du vet det, at jeg kan ikke spise den suppa jeg da!
Peer: HÆ?
Annette: Jeg vil ikke ha den suppa jeg da, når du har hatt den kutunga oppi der!
Meg: HAHA han sa krutonger!!!
Annette: ooops haha
Peer: hva?
Meg: hun trodde du sa kutunge!
Peer: HAHAHA
Peer: dere skulle hørt annette da jeg sa jeg skulle ha krutonger i suppa
Eva: Hæ, guttunger?
Nils Martin: Pappa, sara må kanskje til legen hvis hun har fått hjernerystelse!
Peer: Neida, alle kvinnfolk har det. Hjernerystelse er kronisk på krokodiller
Jonathan: Du og pappa er øverst på snillelista! du har en smule mer enn han, og han har en smule mer enn deg, da har dere en smule hver!
Nils Martin: Hade bra, kom snart igjen!
Jonathan: Ja, kom igjen i morgen!
Cathrine: Tenk deg en hest som rauter da! *lager kulydvrinsk"
Peer: nei, det veit jeg ikke
Lasse: Det er fordi du er en frosk!